Fjord1-magasinet

Slutt / start

8 May 2009 | Journalistikk, Personleg | No Comments

Bilde 3Seint, seint måndagsnatt tusja eg ut den siste saka for Fjord1-magasinet.

Den gule fargen sette ein sluttstrek for arbeidet i denne omgangen. Ferdig etter totalt tre veker med herjing med mobiltelefon og over tastatur. Og då eg skulle summere betalinga for alt arbeidet, kunne eg lett hente fram smilet. Summa summarum tilsvarar nemleg arbeidet ei månadsløn. Og ingenting er jo betre enn det! (Eller, ok. Ein million i Lotto hadde jo vore betre. Men ettersom eg ikkje spelar Lotto, er det ikkje så veldig sannsynleg for at eg vinn heller.)

Allereie dagen etter at det vart stadfesta at eg fekk redaktørjobben i Studvest byrja opplæringa. Det kriblar i magen! Så grådig! Eg har som smått fått innføring i korleis ein skaffar plater, bøker og liknande. Korleis ein finn fram pressebilete. Kor ein gjerne leiter etter saker. Korleis ein skriv saksliste. Redigering av tekstar.

Og notisskriving. Den observante Studvest-lesar kunne med andre ord oppdage dei første nynorske notisane i avisa sidan … 2004/2005? Hurra! Frå hausten vert det nynorske kultursider. I alle fall notisar. Og leiar. Og dei sakene som eg må skrive når ingen av journalistane mine forstår sitt eige beste og avlastar meg med å skrive dei sakene eg deler ut.

Elles:
- svelgen.no, klypp-og-lim-nettstaden til Svelgen, har klistra namnet mitt opp på framsida. Og eg merkar at det gjer meg litt flau. Men eg skal kanskje vere glad for at eg gir svelgarane noko å diskutere når dei treffast på Coop.

Berre sjå her, eller på Studvest sine sider:
svelgen no

Er det no eg skal vedkjenne at eg faktisk har kladda den same meldinga før eg fekk jobben.. ? Ja. Eg hadde veldig lyst på jobben. Og eg har enno ikkje landa etter eg fekk han.

- eg gler meg som ein tulling til sommaravslutninga med Studvest. Sjølv om det òg vert litt trist å sei ha det til fotoredaktør og kulturredaktør.

- Eg har gitt kollektivet over i andre hender. Gutehender, faktisk. Og han eine kisen var igrunn såpass sjarmerande at eg kunne tenkt meg å sett han att. (Nei, mamma. Eg har ikkje tenkt å vere så freidig at eg spør. Eg er då profesjonell. Makan.)

Minner meg på at eg, etter at han har signert kontrakta, skal fortelje han korleis skråtaket på ‘toan gjer at karar må
A) sette seg ned når dei skal kvitte seg med gul væske, eller
B) bøye ryggen litt bakover

Slik sett kan vi vel konkludere med at dette eigentleg er eit jentekollektiv. Dei kjem nok til å skalle hovudet i taket når dei skal bruke oppvaskmaskina òg. Akk, ja. Men sett opp i mot dei noverande narkomane naboane som dei har – burde vel ikkje dette vere ein altfor dum bu-lagnad?

Tagger: , , ,

Reklame

Bloggen og eg

Journalistikkstudent ved Deakin University nær Melbourne, der eg bur eit år f.o.m. juli 2010.

Tidlegare kulturredaktør i studentavisa Studvest i Bergen. Utdanna frå Norges Kreative Fagskole i same by. Har skriveerfaring frå ei rekkje magasin og lokalaviser på Vestlandet.

Nynorskentusiast og oppvaksen i ei lita bygd i Sunnfjord, Bremanger kommune.

Søk

Gæmlisinnlegg